Heia Stabæk

I går oppdaget jeg at vi har en forræder i familien. Det har vi for så vidt hatt før også. Da vi bodde i Hammerfest kom eldstejenta hjem fra barnehagen en dag og utbrøt med et stort smil:

"Liverpooler er best"

Sånn kan det gå når man ansetter mannfolk til å jobbe i barnehage, og det samme resultatet fikk jeg altså nå igjen. Denne gangen fra den minste jenta. Under en diskusjon om fotball midt under middagen, lyste det i øynene til jentungen, før hun med hendene i været ropte:

"Heia Stabæk"

Ergo har jeg oppdaget minst to store hull i barneoppdragelsen hos oss. Når skal de små lære at når det gjelder fotball, så er det kun Arsenal og Sandefjord som gjelder.