Endelig ferdig

I går formiddag kom naboen over for å hjelpe meg å få hull i pipa, samt tette igjen det gamle hullet. Naboen har sertifikat for slikt, og da kan man jo gjøre det ordentlig, når det først skal gjøres.

Etter at han hadde gjort jobben sin, var det min tur. Først måtte det sparkles over både gammelt og rundt nytt hull. Deretter var det rulle og murpuss.

I dag tidlig kunne vi så legge den svarte gulvplata på plass, sette peisovnen der den skulle være, koble til røret, og tette mellom rør og hull.

Og resultatet synes jeg ble glimrende.

Stålbryllupsdag

Bildet til høyre ble tatt for nøyaktig 11 år siden, og det skal derfor ikke stor fantasi til for å skjønne at jeg (og kona selvfølgelig) har 11 års bryllupsdag i dag.

Ifølge denne siden som jeg fant på nettet, har vi faktisk stålbryllupsdag, et hakk opp fra tinnbryllyp som vi feiret i fjor.

Uansett fra denne siden av ekteskapet, så har det vært 11 flotte år, og med mindre kona har et pokertryne av rang, så ser det ut til at hun trives med tingenes tilstand også.

Hurra for oss.

NB. Et stort hurra går også til minstejenta vår som feirer sin fjerde bursdag i dag. Matematikere der ute kan dermed regne seg fram til at på 18-årsdagen hennes så vil vi feire sølvbryllup. Lurer på hvilke av de to tingene hun kommer til å glede seg mest til...

Påske i oppussingens tegn

Mandag i påskeuka pakket kona og ungene bilen full av klær og dro på hytta. Med et smil om munnen forlot de meg vel vitende om at min påske ville bestå av alt annet enn familiehygge og hyttekos.

I stedet har jeg benyttet fridagene til å rive ned den gamle peisen, og sparkle og pusse muren på baksiden slik at vi i dag kan begynne arbeidet med å sette opp den nye peisovnen vi har kjøpt.

Bildet tok jeg i går ettermiddag, før jeg la på siste lag med murpuss på selve pipa. Det blir slett ikke ille.

Vinteren gjør comeback

I ukevis har vi hatt vårtendenser med temperaturer opp mot ti varmegrader, og blomster som var på vei opp i blomsterbedet. Søsteren min hadde til alt overmål pakket ned vintertøyet både til seg selv og ungene, og smilte vårsola blidt i møte.

Det var litt tidlig, for å si det svært forsiktig. I går ettermiddag begynte det nemlig å snø. Mye. Kvikksølvet trakk seg stadig nedover på gradestokken, og i dag ligger den på rundt fire kuldegrader her i Røyken. Snøen som begynte å lave ned i går, sluttet ikke å lave ned. Den har bare fortsatt, og nå er det allerede drøyt ti centimeter med snø som dekker det meste. Så kanskje må jeg be jentene måke verandaen når de kommer hjem i morgen, slik de gjorde på dette bildet fra i fjor vinter.

Mars er en like lumsk måned her på Østlandet som april og begynnelsen av mai kan være i Finnmark der vi bodde før. Vintertøy og vårtøy henger side om side i gangen, og minusgrader på morgenen blir ofte mange pluss utpå dagen.

Er det rart man blir forkjøla?

St. Totteringhamsday

Det var ikke bare Tonje som ble feiret i går, 9. mars. Også den årlige (i hvert fall siden 1994), St. Totteringhamsday kunne feires i går, som en av de tidligste noensinne.

Du lurer kanskje på hva St. Totteringhamsday er for noe? For å ta det enkelt og greit: Dagen feires den dagen i året, da Tottenham ikke lenger har noen matematisk mulighet til å ta igjen Arsenal på tabellen. Som svoren Arsenal-supporter er selvfølgelig dette en av de store høytidsdagene i året, all den tid Tottenham er rivalklubb nr. 1 for de rødhvite fra Nord-London.

Etter gårsdagens uavgjorte kamp mot Wigan har nemlig Arsenal 66 poeng og ni kamper igjen. Tottenham har riktignok ti kamper til av sesongen, men med fattige 35 poeng, så kan de maksimalt oppnå 65 poeng før sesongen er slutt. Altså ett poeng bak Arsenal.

Hurra for kona

I dag fyller Tonje 35 år. Vi skal ha åpent hus fra klokka 15, og det kommer venner og slektninger fra halve Østlandet.

Litt morsomt å tenke på at kjerringa bare var 22 da jeg møtte henne...

Benytter samtidig anledningen til å gratulere tante Astri med 57-årsdagen i går, og datteren til fetteren min, Astri Helene som også hadde bursdag i går. Hun ble tre år.

Siste kveld i Asia

Mens klokka kun er rundt 11 hjemme i Norge, er den allerede over sju på kvelden her i Yokohama i Japan. I kveld er også min siste kveld på min to uker lange rundtur i Asia.

Høydepunktet så langt (i hvert fall rent fysisk), kom i dag, da vi tok en tur opp til 69. etasje på Yokohama Landmark Tower. Det 296 meter høye bygget er et av de høyeste i Japan, og utsikten var fantastisk. På kvelden er det derimot minst like flott utsikt nedenfra og opp.

Kveldsbildet ble tatt litt før klokka seks i ettermiddag, mens bildet fra tårnet ble tatt i formiddag. I det fjerne kan du se Yokohama Bay Bridge.

I morgen setter jeg meg på flyet 12.30 lokal tid, og lander på Gardermoen 18.20 norsk tid. Etter to uker borte, og totalt 19 dager siden jeg så familien min, så skal det bli godt å komme hjem.