For rundt 1000 år siden dro nordmenn i Viking. Ofte fikk langskipene satt kursen vestover mot det som nå heter Storbritannia, Irland og Island.
Et millenium senere drar vi fremdeles i Vesterled. Til Island for å bade i varme kilder, til Irland for å drikke Guinnes og til Storbritannia for å se på fotball, drikke whisky og handle.
For 33 generasjoner siden (ca. tre generasjoner per hundreår) var det ikke alle som var like glade for å få besøk av vikinger. Noe som ikke var det spor rart, all den tid vikingenes gjøren og laden på de britiske øyer stort sett bestod av å voldta kvinner, brenne ned landsbyer og rane det som måtte være igjen for gull og andre rikdommer.
Nå for tiden legger nordmenn igjen så mye penger på shoppingsentre, puber og fotballbaner i Storbrittania, at vi snart må være skuls. Det er kanskje også grunnen til at folkene på den store øya i vest står med åpne armer og tar i mot oss som tar turen over Nordsjøen.
Noen er faktisk et enda gladere vertskap enn andre, og årets vertskapspris går til hotelldirektør Casper på Links Hotel i Montrose i Skottland. Da jeg steg ut av taxien ved hotellet, kom en mann hvithåret mann meg i møte.
- You must be Solstad. Welcome to Montrose, sa han med en blanding av skotsk og nederlandsk aksent.
Nå er ikke Montrose noe enormt sted, men med sine rundt 11.000 innbyggere er det større enn veldig mange norske byer, som for eksempel Kragerø, Holmestrand og Lillesand for å nevne noen få), og Links Hotel er del av en hotellkjede som strekker seg verden over.
Likevel så dukket altså hotelldirektør Casper Ninteman opp personlig for å ta imot en redaktør fra Norge.
Han må ha skjønt at jeg verken kom til å rane ham eller voldta kvinnene hans. Nordmenn er nok enklere å ha med å gjøre nå.
