Så havnet jeg ikke på topp i år heller...

Nytt år og nye skuffelser. Nok en gang må jeg se meg slått av Kjell, Odd, Rolf, Leif, Kåre, Dag, Egil, Roger og 71 andre. Helt nede på 80. plass befinner jeg meg.

Her i landet er det 7866 som heter Roy, mens 51.099 personer heter Jan som er det mest brukte navnet. Det viser i hvert fall statistikken.

Roy sin storhetstid var fra slutten av 50-tallet til begynnelsen av 70-tallet. I tiåret fra 1950 til 1959 var Roy det 45. mest populære guttenavnet for nyfødte, tiåret senere var Roy helt oppe på 33. plass. På 70-tallet var det tilbake til nivået på 50-tallet, og siden det har jeg vært helt ute av listene.

Vinterhogget, Russispranget og Løftet

I helgen var jeg for første gang i alpinbakkene på Kvitfjell. Bakken har rykte på seg for å være bratt, noe som må være en del av forklaringen på hvorfor det nesten ikke var folk verken i heisen eller i løypene.

Nå er riktignok ikke alle bakkene like bratte, men utfortraséen, eller Olympiabakken som den kalles er det. Selve traséen er 3500 meter lang, starter 1025 meter over havet og ender 840 meter nærmere havoverflaten. Det er i gjennomsnitt 24 graders fall, men tro ikke at bakken har jevn bakke nedover.

Vinterhogget
Først ut er Vinterhogget, en smal parsell med 67 graders fall. Bare for å nevne det så har unnarennet i Holmenkollen et fall på 38 grader. Vinterhogget er med andre ord nesten dobbelt så bratt. Her er det fælt å komme seg ned når det nesten bare ligger blåis i bakken, så denne delen av løypa kjørte jeg bare to ganger...

Russispranget
Etter Vinterhogget går det relativt slakt nedover noen hundre meter før bakken igjen stuper nedover. Russispranget med sine 50-60 graders fall er både bred, jevn og har tendenser til snø. Her tok jeg det forsiktig de første gangene, men etter fem-seks turer over kanten der verdenseliten hopper 60-70 meter, så var det bare å skli over kanten og huke seg ned i hockey. Full fart og veldig moro.

Løftet
Resten av Olympiabakken er ikke så snill med deg. For etter Russispranget og en kjapp S-sving, så forsvinner bakken under deg, der den stuper ned mot bunnen av Gudbrandsdalen. Her heller terrenget i både nedover og til siden, og mulighetene for å hvile seg har de som laget bakken fullstendig oversett. Etter krapp venstresving, kommer et lite heng som er brattere enn Russi, men det er bare forsmaken på Løftet. Riktignok er det relativt bredt her nede, men det er sinnsykt bratt, og særlig helt ute til venstre er det nærmere fritt fall enn noe jeg har vært i nærheten av med ski på beina. Her bør du ha stått en del alpint før du prøver deg, og jeg innrømmer glatt at Løftet var en utfordring for en som pleier å stå på slalåm to-tre ganger hver vinter.

Likevel er bakken så morsom å kjøre at det ble tre turer helt ned bare på søndag formiddag.

Mitt gamle hus er til salgs

I 2001 kjøpte vi vår første bolig. En enebolig med utsikt over Storvannet i Hammerfest. Da ga jeg 925.000 kroner. Tre og et halvt år, nytt tak, vinduer, mye oppussing innvendig og ny ytre kloakkledning senere, solgte vi huset for 1,5 millioner.

Nå er huset til salgs igjen, med prisantydning på 1.825.000 kroner.

Verdens morsomste verdenshistorie

Raske menn sine drøye fem minutter med verdenshistorie, er til å le seg skrullete av:

På'n igjen

Det er ikke altfor lenge siden jeg avsluttet min forrige nettside. En nettside jeg hadde vedlikeholdt og oppdatert i nesten ni år.

Lenge trodde jeg at min karriere som nettblogger var lagt død for all framtid, men dette er altså beviset på at min framtidstro var like fastspikret i realitetene som en hver annen religion.

For nå er solstadier.blogspot.com på nett, og gudene (tok du ironien?) må vite hvor lenge jeg holder på denne gangen.

Svar kan legges inn i kommentarfeltet, og det gis ikke premier for riktig svar...