tirsdag 13. oktober 2009

Jeg har intervjuet meg selv

I LO Media der jeg jobber har vi nettopp startet et intranett. En av de faste spaltene er at vi som jobber der skal intervjue oss selv. Spørsmålene er riktignok faste, men vi skal altså fylle ut svarene selv og sende inn. Denne uka er det jeg som har blitt svar skyldig...

Fullt navn: Roy Ervin Solstad
Født: 14. desember 1969 i Fredrikstad
Status: Gift
Oppvokst på/i: Sandefjord

Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Jeg venter på anbud på oppussing av badet vårt, samt at vi skal bygge et bad til i første etasje. Det hadde vært fint å få det ferdig til jul.

Er det noe du er veldig god til som ikke mange vet om? Det må være at jeg er vanvittig god til å bake sukkerbrød. Da kona ble 23 år i 1996 bakte jeg bløtkake til bursdagen hennes, og sukkerbrødet kunne fått en mesterkokk til å gråte av misunnelse. Bragden har ikke blitt gjentatt, for hvem kan vel toppe det perfekte???

Hvilken bok har betydd mest for deg? Jeg har lest bibelen fra perm til perm to ganger. Det er utrolig nyttig når jeg får Jehovas Vitner eller andre kristne fanatikere på døra. Jeg kan stå i flere timer og kjøre dem i senk med bibelsitater. Noen mener jeg har lest bibelen som en viss mann, he-he. Ellers kan Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevski, hele Kapitalen (ikke bare populærversjonen på ca. 900 sider) og Beatles av Lars Saabye Christensen også legges i bunken.

Hvilken film har du sett mer enn en gang? Det er mange, men jeg slutter aldri å bli imponert av Citizen Kane av og med Orson Wells, selv om det er et litt for opplagt valg. En virkelig perle som har fått alt for lite oppmerksomhet de siste 20 årene, er filmen En ren formalitet av Guiseppe Tornatore (mannen som lagde Cineman Paradiso). Gerard Depardieu og Roman Polanski spiller hovedrollene, og filmen er mesterverk. Jeg har allerede puttet den i potten for filmbytteklubben her på jobben. Er også veldig svak for den samiske roadmovien Baso.

Hva hører du på for tida? Den amerikanske countrylegenden Willie Nelson har nettopp gitt ut en plate kalt American Classics. Det er en reinspikka jazz-skive der det blant annet er to duetter med henholdvis Diana Krall og Norah Jones. Platen har fantastisk lyd, relativt streite arrangementer, men varmer på mørke høstkvelder.

Hva er du mest stolt av å ha fått til? Det kjedelige svaret er tre fantastiske døtre og 12 år (and counting) langt ekteskap, men at jeg klarte å strikke en rosa og blå lue i håndarbeidstimene i 7. klasse var et rent mirakel. Hvis jeg ikke husker feil så var det til og med mønster på den. Riktignok var den såpass liten at den kun passet lillebrors bamse. Jeg husker også jeg var ganske stolt av å ha eget band da jeg studerte som spilte konserter ganske ofte. På 2,5 time spilte vi kun to coverlåter. Resten av låtene hadde jeg skrevet.

Ditt pinligste øyeblikk? Den er enkel. Som sikkert noen har fått med seg, så liker jeg å lure folk 1. april. Årsaken ligger sikkert i at jeg har blitt grunnlurt da jeg var mindre.Jeg må ha vært åtte-ti år, og ble stoppet av et par venner som var et par år eldre enn meg.
– Nalum (en bonde) deler ut gratis jordbær fra i fjor. Han må redusere mengden på lageret før sommeren, så det er bare å gå bort å spørre, sa de to.
Jeg trasket i vei de 200-300 meterne og ringte på døra. Ut kom datteren i huset, hun var vel i slutten av tenårene, og kunne for en åtte-ni åring sikkert være noe av det vakreste som fantes. – Jeg hører dere deler ut gratis jordbær fra i fjor, sa jeg kjekt.
Jenta så ut som et digert spørsmålstegn i ca. fem sekunder. Jeg forsøkte å forklare hva guttene hadde sagt, og da lyste jenta opp i et digert glis.
– Du vet det er 1. april i dag?
Det visste jeg ikke. Ansiktet mitt forandret raskt farge, jeg sa beskjemmet unnskyld, og løp tilbake til guttene. De lå i grøfta og gapskrattet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? Da jeg var ung, ville nok svaret vært skuespiller Mary Stuart Masterson (hun fra Some Kind of Wonderful og Stekte grønne tomater) eller Annie Lennox, men nå er jeg ikke like sikker. Det kunne vært morsomt å tatt en reprise av praten jeg hadde med Edvard Hoem på Sogndal Hotel i 1994 rett før EU-avstemninga. Han hadde holdt et glødende innlegg mot EU, og jeg var da som nå, for EU. Det gikk med adskillige flasker vin, og ingen av oss klarte å overbevise den andre. Men det jeg husker av samtalen var at Hoem var en meget hyggelig fyr som jeg gjerne skulle prata mer med. Hvis målet med heisstoppen ikke var å prate, så ville jeg definitivt ikke valgt Hoem.

Hvor ville du helst vært akkurat nå? Jeg stortrives på jobben, og gledet meg faktisk til å komme på kontoret i dag.

Hvilket nettsted vil du anbefale? http://www.newsnow.co.uk/ støvsuger nettet for info om nær sagt hva hjertet måtte begjære. Jeg benytter den til å følge med på alt som blir skrevet om favorittklubben min i England, Arsenal.

Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for? Det finnes langt bedre og mer effektive måter å påvirke beslutningstagere enn å gå i demonstrasjonstog. I hvert fall med mindre man er fransk og bor i Frankrike… Men kastrering av pedofile hadde jeg ikke hatt noe i mot. Og da tenker jeg ikke på kjemisk kastrering…