Ondskapsfulle planer?

Her om dagen fulgte jeg som vanlig minstejenta til barnehagen, og som vanlig gikk skravla på jentungen kontinuerlig. Faren min sa en gang om min mor og søstrene hennes at de pratet på både innpust og utpust, så å slippe til i en samtale var komplett umulig. Jeg tror jentungen min har fått noen gener fra den sida av slekta.
Da jentungen endelig glemte å prate på innpust, begynte vi å prate om påsketuren hun skulle ha til kusina si - uten både søstre og foreldre.
- Jeg vil ha med DSen min, sa hun.
Jeg påpekte som sant var at kusina ikke hadde DS, og at både onkel og tante nok hadde andre planer for hva de skulle gjøre.
- Planer er ondskapelige. Ideer er fine, smalt det fra femåringen.
Selv holdt jeg på å le meg forderva, blant annet fordi jeg innså at hun nok har arvet mer enn skravle-genene fra bestemor-sida.
Der er regelen å handle mer etter impuls- enn planleggingsmetoden.