I dag var det en diger tegning av poeten Triztan Vindtorn på hele førstesiden til Drammens Tidende. Vindtorn døde plutselig onsdag kveld, kun få timer etter at han selv hadde kjørt til legevakta fordi han ikke følte seg helt i form.
Selv hadde jeg gleden av å møte den fargerike surrealisten ved et par anledninger på 90-tallet. Da var han hentet inn til poesikveldene som ble arrangert av Studentersamfunnet i Sogndal. Jeg var redaktør for studentradioen på stedet og intervjuet den digre bamsen. Ved en av anledningene hadde Vindtorn ankommet Sogndal med fly. For mange en hverdagslig foreteelse, men for folk med langt fremskreden flyskrekk er det ikke bare-bare å lande på en 800 meter lang fjellhylle 700 meter oppe i fjellsida over Sognefjorden.
Vindtorn hadde klamret seg fast til flysetet sitt hele veien over fjellet, helt til han nådde Sognefjorden.
- Været var fantastisk og med snødekte fjelltopper, knallblå fjord og grønne lier, så var det så vakkert at jeg i noen minutter glemte hele flyskrekken, fortalte Vindtorn meg den gang.
Vindtorn var et fyrverkeri av en person, både på tomannshånd og ikke minst på scenen når han leste sine dikt. Triztan bedrev ikke diktlesning, han var en fullkommen performance-artist.
I et par år har jeg hatt planer om et nytt intervju med Vindtorn. Det ble dessverre bare med planene.
Nå har han nemlig tatt sin siste flytur...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar