søndag 29. november 2009

Vaksinert


Endelig ble det vår tur til å få tid til å ta vaksine mot svineinfluensaen. Det har ikke stått på oss. Vi har ikke vært regnet for å være i risikogruppen, så dermed har vi måttet vente til de siste gruppene kunne få lov til å stille seg i kø på helsestasjonen her i kommunen.

Så der stod vi, over hundre personer som bare lengtet etter å få en sprøyte i armen. Aldri har vel så mange gruet seg til det samme og endatil vært villig til å betale penger for det. Selv var jeg imidlertid ikke særlig bekymret. Jeg hadde jo epilepsi da jeg var liten, og kroppen min så ut som en tesil på den tiden. Det var blodprøver minst to ganger i året. Spissene på de sprøytene man tar blodprøver med er langt tykkere enn de man setter vaksine med, og H1N1-vaksina ble satt med så tynn spiss at man knapt nok kjente at noen stakk.

Dermed skulle jeg vel være sikret å bli 40. Nå er det bare to uker igjen...

tirsdag 13. oktober 2009

Jeg har intervjuet meg selv

I LO Media der jeg jobber har vi nettopp startet et intranett. En av de faste spaltene er at vi som jobber der skal intervjue oss selv. Spørsmålene er riktignok faste, men vi skal altså fylle ut svarene selv og sende inn. Denne uka er det jeg som har blitt svar skyldig...

Fullt navn: Roy Ervin Solstad
Født: 14. desember 1969 i Fredrikstad
Status: Gift
Oppvokst på/i: Sandefjord

Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Jeg venter på anbud på oppussing av badet vårt, samt at vi skal bygge et bad til i første etasje. Det hadde vært fint å få det ferdig til jul.

Er det noe du er veldig god til som ikke mange vet om? Det må være at jeg er vanvittig god til å bake sukkerbrød. Da kona ble 23 år i 1996 bakte jeg bløtkake til bursdagen hennes, og sukkerbrødet kunne fått en mesterkokk til å gråte av misunnelse. Bragden har ikke blitt gjentatt, for hvem kan vel toppe det perfekte???

Hvilken bok har betydd mest for deg? Jeg har lest bibelen fra perm til perm to ganger. Det er utrolig nyttig når jeg får Jehovas Vitner eller andre kristne fanatikere på døra. Jeg kan stå i flere timer og kjøre dem i senk med bibelsitater. Noen mener jeg har lest bibelen som en viss mann, he-he. Ellers kan Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevski, hele Kapitalen (ikke bare populærversjonen på ca. 900 sider) og Beatles av Lars Saabye Christensen også legges i bunken.

Hvilken film har du sett mer enn en gang? Det er mange, men jeg slutter aldri å bli imponert av Citizen Kane av og med Orson Wells, selv om det er et litt for opplagt valg. En virkelig perle som har fått alt for lite oppmerksomhet de siste 20 årene, er filmen En ren formalitet av Guiseppe Tornatore (mannen som lagde Cineman Paradiso). Gerard Depardieu og Roman Polanski spiller hovedrollene, og filmen er mesterverk. Jeg har allerede puttet den i potten for filmbytteklubben her på jobben. Er også veldig svak for den samiske roadmovien Baso.

Hva hører du på for tida? Den amerikanske countrylegenden Willie Nelson har nettopp gitt ut en plate kalt American Classics. Det er en reinspikka jazz-skive der det blant annet er to duetter med henholdvis Diana Krall og Norah Jones. Platen har fantastisk lyd, relativt streite arrangementer, men varmer på mørke høstkvelder.

Hva er du mest stolt av å ha fått til? Det kjedelige svaret er tre fantastiske døtre og 12 år (and counting) langt ekteskap, men at jeg klarte å strikke en rosa og blå lue i håndarbeidstimene i 7. klasse var et rent mirakel. Hvis jeg ikke husker feil så var det til og med mønster på den. Riktignok var den såpass liten at den kun passet lillebrors bamse. Jeg husker også jeg var ganske stolt av å ha eget band da jeg studerte som spilte konserter ganske ofte. På 2,5 time spilte vi kun to coverlåter. Resten av låtene hadde jeg skrevet.

Ditt pinligste øyeblikk? Den er enkel. Som sikkert noen har fått med seg, så liker jeg å lure folk 1. april. Årsaken ligger sikkert i at jeg har blitt grunnlurt da jeg var mindre.Jeg må ha vært åtte-ti år, og ble stoppet av et par venner som var et par år eldre enn meg.
– Nalum (en bonde) deler ut gratis jordbær fra i fjor. Han må redusere mengden på lageret før sommeren, så det er bare å gå bort å spørre, sa de to.
Jeg trasket i vei de 200-300 meterne og ringte på døra. Ut kom datteren i huset, hun var vel i slutten av tenårene, og kunne for en åtte-ni åring sikkert være noe av det vakreste som fantes. – Jeg hører dere deler ut gratis jordbær fra i fjor, sa jeg kjekt.
Jenta så ut som et digert spørsmålstegn i ca. fem sekunder. Jeg forsøkte å forklare hva guttene hadde sagt, og da lyste jenta opp i et digert glis.
– Du vet det er 1. april i dag?
Det visste jeg ikke. Ansiktet mitt forandret raskt farge, jeg sa beskjemmet unnskyld, og løp tilbake til guttene. De lå i grøfta og gapskrattet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? Da jeg var ung, ville nok svaret vært skuespiller Mary Stuart Masterson (hun fra Some Kind of Wonderful og Stekte grønne tomater) eller Annie Lennox, men nå er jeg ikke like sikker. Det kunne vært morsomt å tatt en reprise av praten jeg hadde med Edvard Hoem på Sogndal Hotel i 1994 rett før EU-avstemninga. Han hadde holdt et glødende innlegg mot EU, og jeg var da som nå, for EU. Det gikk med adskillige flasker vin, og ingen av oss klarte å overbevise den andre. Men det jeg husker av samtalen var at Hoem var en meget hyggelig fyr som jeg gjerne skulle prata mer med. Hvis målet med heisstoppen ikke var å prate, så ville jeg definitivt ikke valgt Hoem.

Hvor ville du helst vært akkurat nå? Jeg stortrives på jobben, og gledet meg faktisk til å komme på kontoret i dag.

Hvilket nettsted vil du anbefale? http://www.newsnow.co.uk/ støvsuger nettet for info om nær sagt hva hjertet måtte begjære. Jeg benytter den til å følge med på alt som blir skrevet om favorittklubben min i England, Arsenal.

Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for? Det finnes langt bedre og mer effektive måter å påvirke beslutningstagere enn å gå i demonstrasjonstog. I hvert fall med mindre man er fransk og bor i Frankrike… Men kastrering av pedofile hadde jeg ikke hatt noe i mot. Og da tenker jeg ikke på kjemisk kastrering…

søndag 6. september 2009

Petit-spalten i Maritim Logg


Siden jeg begynte i LO Media som redaktør for Loggen i 2005 har jeg hatt min egen petit-spalte i bladet, kalt Solstads Slagside.

Dette er den siste som har stått på trykk.

Helvetes engler
Hvis man har øynene med seg litt når man er ute på tur, så er det
utrolig hva man kan oppdage. Ikke minst hvis man legger turen litt utenfor
de største motorveiene.

I midten av august satte jeg meg i bilen for å kjøre til Vikersund for å
se på en bil jeg vurderte å kjøpe. Den raskeste veien fra Røyken der jeg bor,
ville vært å kjøre til Drammen og så ta motorveien på sørsiden av Drammenselva
til Hokksund og så kjøre nordover mot Vikersund.

I hvert fall har jeg trodd at det var den raskeste veien. GPSen min derimot
var av en helt annen oppfatning, og siden jeg som mann har en usvikelig tro
på tekniske duppeditter lot jeg TomTom’en min bestemme.

Dermed havnet jeg på nordsiden av elva . I stedet for motorvei passerte
jeg Åssiden, Solbergelva og Krokstadelva før jeg havnet i Hokksund og kunne ta
samme vei som jeg hadde planlagt i mitt eget hode videre til Vikersund.

Det var mellom Krokstadelva og Hokksund jeg sperret øynene
opp. Rett ved siden av veien lå et bygg med en diger logo på. Den beryktede
motorsykkelklubben Hells Angels sitt emblem prydet veggen og på baksiden
stod det flere lekre Harley Davidson-motorsykler.

Gjennom hodet mitt raste bilder av til dels svært røslige karer med skjegg
som eneste hårvekst på hodet, og kledd i skinn og lær med Hells Angels-logoen
på ryggen. Bortsett fra den logoen, passer for øvrig den beskrivelsen nesten
100 prosent på TVU-lederen i Color Line, men det er en helt annen historie.

Verken Hells Angels-logoen, motorsyklene eller bildene i hodet var
skyld i at jeg nesten kjørte av veien. Det gjorde derimot bilene som stod
sirlig parkert på framsiden av Hells Angels-bygget.

I disse motorsykkelmiljøene arrangeres det konkurranser der det er om
å gjøre å kaste en riskoker lengst. Riskoker i denne sammenhengen er en
liten mc-motor av japansk fabrikat. Jeg har hørt rykter om at 100-kubikkeren
til Honda er populær kastgjenstand.

Samtidig kjører noen av disse brumlebassene rundt i noe som
er minst like mye riskoker som det de kaster fra seg i lystig lag. For hvem
hadde vel trodd at disse tøffingene kjører folkebilen Suzuki Baleno og
flerbruksbilen Mazda 5 når de ikke buldrer rundt på motorsyklene sine.
Ikke jeg i hvert fall.

Tenk deg følelsen av å prøve å sjekke opp en villbass fra Hells
Angels for så å bli kjørt hjem i en Suzuki Baleno.

Det blir som å stemme FrP ved valget i høst på grunn av de mange
lovordene i partiprogrammet, for så å finne ut at partiet i sin iver etter
regjeringsmakt lar Høyre få bestemme skipsfartspolitikken.

Snakk om blendavaska engler fra Helvete.

lørdag 29. august 2009

Vi pusser opp på badet





I løpet av høsten er det meningen å pusse opp badet i 2. etasje, samt bygge ut toalettet nede til gjestebad. De to øverste tegningene er av badet nede, de nederste av badet oppe. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

Mens du ser på bildene kan du jo nynne til Øystein Sundes: Vi pusser opp på badet!


Vi pusser opp på badet
Vi fornyer oss på do
slipp solen inn i bidet, la badelykken gro
Det er det glade budskap
til alle og enhver
vennlig hilsen deres egen
varme, vann og sanitær


Så, far innhenter anbud
men mor innhenter far
Femtitusen spenn
det er jaggu dyrt å være kar
Så mor legger ned veto
og far legger ned mor
og dagen etter er mor på bytur
mens far er på kontor'

Så mor går og handler i nærmeste butikk
nylonpels til klossetlokket
med knyting og med strikk
det er lyserødt og rosa
og står til dosser flest
og er like kledelig til
vanlig hverdag som til fest

Så mor kler opp klossetet
og hun er ferri' klokka fem
og venter spent i døra
på at gubben kommer hjem
hu heller i en saft og te
og øl og vin og cordon bleu
og håper at'n snart
må ta en tur ut for å strø

Mmm, og det måtte'n

Og øyeblikket kommer
Han reiser seg og går
diskré ut på badet
for å lense ut en tår
og mor venter spent
montro hva han vil si
og det han sa til kona
det siterer gjerne vi

Hvorfor klapper alltid klossetlokket sammen når jeg strør
Det ekke mulig å få det til å stå, samme faen hva jeg gjør
Hva er'e for noe gæærnt med denne dassen da? Han vakke sånn før
Hvorfor klapper dette klossetlokket sammen når jeg strør?

Hvorfor klapper alltid klossetlokket sammen når jeg strør
Det ekke mulig å få det til å stå, samme faen hva jeg gjør
Du kan holde i smekken og tissen og lokket og strø fra dør til dør
likevel så klapper klossetlokket sammen når jeg strør

Og en gang til, alle sammen, få høre nå, rrr

Hvorfor klapper alltid klossetlokket sammen når jeg strør
Det ekke mulig å få det til å stå, samme faen hva jeg gjør
Du kan holde i tissen og smekken og lokket og strø fra dør til dør
likevel så klapper klossetlokket sammen når jeg strør


torsdag 6. august 2009

Nå blir jeg bussjåfør

I dag ble jeg enig med en bileier om å overta bilen hans. Til uka vil jeg derfor være i besittelse av en Volkswagen Caravelle 1,9TDI med 8 seter og i lang versjon. Det betyr god plass til hva det måtte være. Under har jeg lagt en drøss bilder fra annonsen.


mandag 3. august 2009

Bacon-nummer 3

Nei, det har ingenting med mat å gjøre. Derimot har det veldig mye å gjøre med skuespiller Kevin Bacon.

Bacon-numbers er en slags selskapslek der man finner ut av hvor langt ut i rekka man er fra å ha spilt film med Kevin Bacon. Hvis man har spilt i film med Kevin Bacon har man Bacon-nummer 1, hvis du har spilt i film med en som har spilt i film med Kevin Bacon, så har du Bacon-nummer 2, osv.

Selv har jeg faktisk Bacon-nummer 3.

Da jeg bodde i Berlevåg var jeg statist i filmen Når mørket er forbi regissert av Knut Erik Jensen. I den filmen spilte også Nicolas Hope.

Hvis du går inn på The Oracle of Bacon og legger inn navnet til Nicolas Hope (1), så vil du se at han har Bacon-number 2. Siden jeg var statist i Når mørket er forbi, vil jeg altså ha Bacon-number 3.

Jeg vet det er barnslig, men det synes jeg faktisk er litt kult...

torsdag 23. juli 2009

Ferdig med terrassen


For tre år siden bygde jeg terrasse. Siden den gang har den stått der uten rekkverk. Nå er jeg endelig ferdig. På det øverste bildet ser man også leveggen til høyre mot naboen.
Siden rekkverket er bygd i impregnert treverk, så må det stå minimum seks måneder før man maler det. Ergo må jeg vente til neste år før jeg går løs på terrassen med maling. Da vil den også bli bedre integrert med resten av huset og ikke fremstå som en mur i lyst treverk mot det røde huset.

Til høyre ser dere døra jeg har laget under terrassen. Det betyr at jeg kan få gjemt unna en del ting under terrassen uten at det synes så godt for alle naboene.



En snedig detalj i selve rekkverket har jeg også fått til. Det er en snøluke. Hele den midterste delen av rekkverket kan løftes opp og vekk, slik at snøen kan måkes rett ut av verandaen.